Historikk

Mitt oppdrag nå ved 35-års markeringen var å fortelle om de siste ti år. Unnskyld derfor at jeg har dvelt litt omkring starten som finnes i to versoner.

Jeg sakser enda et lite avsnitt fra Hornmusikkens jubileumsberetning:

Desse to skolekorpsa i Åsen har utvikla seg side om side og ved samarbeid om musikktreff og ved konsertar. I 1983 arrangerte dei musikkstemne saman, og korpsa spela som felleskorps under leiing av Olav Flekstad.

Dette var et svært stort og vellykket arrangement som ikke bør glemmes her.

Fra 1990 og inn i det nye årtusen.

Fram til 1994 forteller årsberetningene om vanlig aktivitet og noen høydepunkter:
1990: deltok på nyttårskonsert i kirka
1992: Musikkstevne på Skogn, og sammen med Solhaug og Hornmusikken spilling for kongen og dronninga ved Åsen stasjon.
1994: Spilling ved OL-fakkel-stafetten både på Levanger og i Åsen.
Tur til Island med besøk hos president Vigdis Finnbogadottir.
Årsmeldinga for –93/-94 forteller videre at Solhaug ikke har vært i drift, og at en del spillere derifra av den grunn har vært med i Reithaug. Det var 23 aktive spillere og 8 aspiranter.

Bølgedalen og oppturen:
Islandsturen markerte et skille for korpset. Noen av de eldre musikerne holdt ut et år eller to ekstra for at korpset skulle være oppegående på islandsturen. Disse var borte når høstsesongen startet, men mange andre sluttet også. Ut over høsten og vinteren var det virkelig dårlig fatt med 7-8 stykker på øvelsene og en gravid og derfor ustabil dirigent.
Ut på våren kom en ny og frisk ung dirigent: Brynjulf Flasnes. Men han maktet ikke å få korpset i stand til å spille i barnetoget 17. Mai –95.
Det var den absolutte bølgedal. Fra da av gikk det igjen oppover. Vi fikk igjen medlemmer fra Solhaug skole, og etter iherdig verving på skolene begynte hver høst et brukbart antall aspiranter. Fra –96/-97 var det et hovedkorps, et aspirantkorps og en rekruttgruppe. Antallet våren –97 var h.h.v. 14, 7 og 9. Arild Akselsen var da ny dirigent, og vi hadde helgekurs på Storlien sammen med Frosta. Deltok også på stevne i Verdal.
-97/-98 forteller om 16 nye rekrutter og videre samarbeid med Frosta og felles tur til Grong. Var også på tur til Kolvereid som det har vært en del kontakt med siden Brynjulf Flasnes var dirigent.
Høsten –98 begynte vår nåværende dirigent Jannicen Sandnesmo. Vårens korpstur gikk sørover med Tusenfryd som det store mål.
Årtusenskiftet ble markert med en fantastisk forestilling laget og framført av korpsets medlemmer: ”The Finale countdown” i Samfunnshuset 8. Januar. Forestillingen ble gjentatt på forbundets korpskonferanse på Rica, Hell til stor beundring fra et kresent publikum.
I vår var det også et samarbeisprosjekt med Skatval skolemusikk og en felleskonsert 1. April. Året ble avsluttet med tur til Danmark – Aalborg og Legoland. Medlemstallet var rekordstort: 12 aspiranter, 10 jenter i et nystartet drillkorps og 29 i hovedkorpset.
Denne formidable oppturen de siste 5 år kan vi først og fremst takke Ann Kristin Alstad Reinås for. Hun var leder av støtteforeningen og styresmedlem da faren for nedlegging var overhengende i -94-/-95. Tok på seg lederansvaret våren –96, og har hele tiden vært en fantastisk pådriver og initiativtaker.
Økonomien har vært under kontroll. Pengene er skaffet til veie av støtteforeningen – stort sett barnas mødre – som hvert år er pålagt å få til balanse i budsjettet. De tunge åra var det få foreldre som måtte skaffe nesten like mye penger, men de senere år med mange medlemmer er det flere til å dele oppgavene. Nå er korpsfinansieringen overlatt til en økonomikomite direkte knyttet til styret.

I tillegg til styreleder og mer eller mindre hjelpsomme foreldre er dirigent og instruktørhjelp av avgjørende betydning for et skolekorps. Åsen hornmusikklag har vært en viktig samarbeidspartner, men korpset har også vært flinke til å rekruttere instruktører fra egne rekker ved å sende barna på kurs. Dette til glede for barna selv, skolemusikkorpset og Hornmusikken som får noen av de som framtidige medlemmer. Året med undervisning av rekrutter i skoletiden var ikke så vellykket (1993-4). Dyrt og lite effektivt!
Etter at Asbjørn Fossum slutta som korpsleder etter Islandsturen, har jobben blitt utført som foreldredugnad. Det har det siste året igjen kommet i mere organisert form ved at Ingvild Aaker Eggen er valgt korpsleder.

Selv om medlemstallet også etter siste utenlandstur sank fra 51 i vår til 41 nå, er det et blomstrende og godt drevet skolekorps som mimrer litt i kveld.
Jeg benytter anledningen til å gratulere barn og foreldre, med ønsket om videre blomstring fram til 40-års jubileet om 3 – 4 år!

3. desember 2000

Nils H. Torkildsen

Reithaug Skolemusikkorps
25 – års jubileum

Reithaug Skolemusikkorps vart offisielt starta 11. Oktober 1965, da det er frå denne datoen vi har dei første skriftlege notata. Men i alle fall eit par år før den tid vart det prøvd å få i gang skolemusikk for Reithaug skole. Det var da skolen som sto bak disse forsøka.
Det var no litt som å famla i mørkret, for det var få eller ingen som hadde røynsle fra slikt arbeid.
Først og fremst mangla ein instrument, men vi fekk låne nokre gamle og kasserte instrument frå Åsen Hornmusikklag, og så vart det innkjøpt nokre få nye instrument.
Så bar det i gang med øvingar, men ein tenkjer med gru tilbake på første gongen musikken sto fram på ein skolejultrefest på Solhaug. (vi hadde ikke egen gymnastikksal eller samfunnshus.) Det ble dessverre langt frå bra, men det var moro likevel, og foreldra gledde seg over at no var skolemusikken i gang. Seinare var dei ikke til å stoppe.
Så fekk ein etter kvart instruktørar frå hornmusikklaget, med trufaste slitarar som Ola Skansen, Egil Husby, Nils Harald Torkildsen, og seinare Tor Tvete, og fleire.
Men ein ting var klart: Skulle skolemusikken ha noko framtid, måtte det ordnast i meir faste former.
Det styret som hadde arbeidd for skolemusikken til no, møttest for å ordna dette 11. Oktober 1965, og frå denne datoen reknar ein at korpset er stifta.
Dei som møtte på dette møtet var: Ola Skansen, Ingemund Husby, Kari Olberg, Toralv Almlid og Arfinn Husby.
Desse valde så eit interimstyre med Ola Skansen som formann og Jarle Risberg som kasserer. Dei fungerte til februar 1967.
Skolemusikken hadde ved den offisielle starten ein gjeld på kr 1000,- i Åsen Samvirkelag, og det var da innkjøpt fem nye og eit brukt instrument som var i bruk. Somme hadde og kjøpt instrumentet sjølv.
Det som går igjen som eit fast tema på dei første møta i laget er pengemangel, og det vart sett i gang utlodningar og tilstelningar.
Frå november 1967 vart Trond Kolås frå Levanger tilsett som instruktør for korpset, med ei øving i veka.. Han fikk med seg dei før nemde instruktørane frå Åsen Hornmusikklag. Nye instrument og notestativ vart innkjøpte.
På årsmøtet i 1968 vart det første utkastet til lover vedtatt. Desse lovene vart seinare etter kvart endra noko.. Men heile tida er det styret som har det store ansvaret med å skaffe dirigent, instruktør og økonomi – i det heile – sørge for framgang og drift i korpset.
I 1968 kjem så spørsmålet om uniformar opp. Også her tok ein til i det små, og det vart vedtatt å prøve og skaffe huver til 17. Mai.
I Juli 1968 vart det søkt om lån i Åsen Sparebank på kr 10.000 som skulle nyttast til nye uniformer og nye instrument. Skolemusikken skulle kjøpe jakker, og så skulle foreldra ordne med skjørt og bukser.
Korpset hadde i 1968 34 musikarar, og talet har seinare lege mellom 30 og 40.
Det vart eit stort arbeid med å holde uniformene i orden, og mange har ut over åra hatt stort arbeid med dette.
Dei som heile tida har hatt ansvaret for at korpset skulle fungere musikalsk og på andre måter, er først og fremst dirigentane. Den som tok første støyten var Ola Skansen og hans hjelpemenner. Frå 1968 vart det så Trond Kolås, og frå 1969 tok Tor Tvete over som dirigent, og driv korpset framover i åtte år. Arne Teigen var dirigent ett år i denne perioden. Frå 1978 er Bjørn Olav Juberg dirigent – no med Tor Tvete som instruktør. Frå 1981 blir Gunnar Hokling dirigent, og frå 1982 er det Olav Flekstad.
I 1983 er så Tor Tvete tilbake som dirigent. Han har fylgd korpset gjennom alle år med godt tak på musikarane og har gitt gode råd til styret om instrumentkjøp og andre tiltak.
Det er før nemt at korpset har hatt økonomiske vanskar, men korpset har også hatt gode hjelparar. Ein tenkjer da først og fremst på støtteforeninga som i alle år har skaffa store summar.
I 1969 skaffa dei kr 6.100. ------ I 1989 skaffa dei kr 36.000.
Når dette kan la seg gjere er det fordi skolemusikken har møtt velvilje frå alle hald. Ein samla skolekrets har stødd opp, og ein har fått tilskot frå Åsen Sparebank, Åsen Samvirkelag, Levanger kommune, Lions club og fleire.

Kva er så resultatet av dette arbeidet som er lagt ned?
Jau, medlemane i korpset har tatt det første steget inn i musikkens verden. Dei har fått eit innblikk i denne vår felles kulturskatt. Og når dei først har fått ein del av denne musikken i seg, så er det noko som følger dei heile livet med glede og rike opplevingar.
Men det føljer meir med: Dei får kjenne fellesskapet med å høyre til i eit lag og kjenne seg som brør og søstre som går saman og løyser oppgåvene. Og det er ein felles styrke å gå bak korpset sitt banner som vart skaffa til 10-års jubileet i 1975.
Ein ekstra spiss vart sattpå korpset med drilljentene som hadde sin debutt i 1971.
I desse 25 åra har det gått slag i slag.
Det var stor stas da korpset første gongen stillte opp i 17. mai toget. Dei var heller ikke lite stolte da første marsen vart spela. Ellers har korpset stilt opp og spela ved juletrefestane og ved skolens avslutning før jul. Dei skapte og glans ved vigslinga av nyskolen, og ved tilstelningar for eldre.
Vi kenkjer og på alle musikkstevnene der det vart kontakt med andre skolekorps, med nye kameratar, og der ein lærde av andre sin musikk.
Ein skal heller ikkje gløyme dei fine sommarturane som korpset har hatt, med tur til Kongsvinger – Gøteborg – Korpsfestival på Eidsvoll, og tur nordover, og til Finland, Sverige og Danmark.
I mange år har Asbjørn Fossum lagt ned eit stort arbeid som korpsleiar.
Vi nemner og dei som har vært formenn og dirigenter desse 25 åra.
(Sjå liste under.)
Det er mange fleire namn som skulle ha vore nemnd i denne 25-års meldinga, men lista blir for lang, likevel er takken like stor til alle som har gjort ein innsats for korpset.
Ein vil og vone at det i framtida vil vere kvinner og menn som stør korpset og at unge musikarar finn glede i å være med i skolen og bygda sitt musikkliv.

3. november 1990
Arnfinn Husby